Det Norske Akademis Ordbok

mekregauk

mekregauk 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd mekre; betegnelsen viser til den eiendommelige, brekende, mekrende lyden som fuglen lager under flukten ved vibrering av halefjærene; annet ledd gauk
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 enkeltbekkasin
2 
muntlig, overført
 person som prater mye
SITAT
  • dette fikk han vite av den pratesyke kjerringa, den mekregauken
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)