meite
verb
MODERAT BOKMÅLmeitte, meitt, meiting 
preteritum
meitte
perfektum partisipp
meitt
verbalsubstantiv
meiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæi`tə]
ETYMOLOGI
trolig av norrønt meita, grunnbetydning 'skjære, klippe',
trolig via betydningen 'gjøre stikkende bevegelser'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
fiske med stang
| jf. meitemark
SITATER
-
der meder bonden stranden om, og krogen er dog altid tom
-
det er så mange minner som står ekte og levende når en [sitter] dypt inni finnskogsriket alene og meiter trofast med velbrukt fiskestang(Glåmdalen 15.05.2014/16)