medløper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; medløperen, medløpere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
medløperen
ubestemt form flertall
medløpere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`d-]
ETYMOLOGI
etter tysk Mitläufer
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
person som slutter seg til en politisk gruppe eller bevegelse
uten egen overbevisning
SITATER
-
rettssaken mellom motstandsmannen Sverre Løberg og medløperen Hans S. Jacobsen
-
i sosiale opprør er det alltid flere medløpere enn egentlig opprørere og nyskapere
-
Ibsen ble ingen passiv medløper i den nye tankeretning
-
Vidkun Quisling ble ikke medløper ved et uhell, et sammenløp av uheldige omstendigheter. Hans innerste moral er medløperens
-
de som aldri kunne bestemme seg, men bare fulgte de andre, medløperne