Det Norske Akademis Ordbok

medlidenhet

medlidenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[medli:´d(ə)het]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk medelidicheit; etter latin compassio 'det å føle sammen med noen'; jf. suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
deltagende følelse (smerte, sorg) overfor en annens (andres) lidelse, sorg, nød, motgang e.l.
; medynk
EKSEMPLER
  • vise noen medlidenhet
  • ha, vise medlidenhet med noen
  • hos ham er det ingen medlidenhet
SITATER
  • vi flyder over af forstaaelse og medlidenhed
     (Alexander L. Kielland Fortuna 32 1884)
  • den sparsomme medlidenheten, det skarpe blikket
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 182 1988)
  • de nordiske guder, hevder Adam, er milde og vennesæle med evne til medlidenhet, i motsetning til antikkens grusomme og harde guder
     (Tone Selboe Karen Blixen 66 1999)
  • vil du holde fast på henne av medlidenhet i fremtiden, òg?
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 182 1997)
  • mens selvkjærligheten tjener individets overlevelse, tjener medlidenheten hele artens videreføring [ifølge Rousseau]
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 234 2012)