medisinmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest etnologi
person (mann eller kvinne), særlig i ikke-vestlige samfunn,
som behandler sykdom ved hjelp av tradisjonell legekunst (naturmedisin),
ofte kombinert med bruk av magi
SITATER
-
til utførelsen [av avanserte tatoveringer kreves] kunsterfarne spesialister, som ofte er stammens medisinmenn(A-magasinet 20.04.1929/11)
-
[Geronimo] var en anerkjent medisinmann og kriger(Klassekampen 16.06.2012)
-
forskere samarbeider med medisinmenn(forskning.no 24.09.2013)
2
spøkefullt
lege
SITATER
-
en ung medicinmand
-
jeg er i medicinmandens klør
-
De får ta Dem av dette, førstestyrmann, De som likesom er medisinmann ombord