Det Norske Akademis Ordbok

mediceer

mediceer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; mediceeren, mediceere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mediceeren
ubestemt form flertall
mediceere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[meditʃe:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til slektsnavnet Medici; jf. suffikset -er; jf. svensk medicé
BETYDNING OG BRUK
især om forhold under den italienske renessansen
 medlem av den italienske slekten Medici i Firenze
SITAT
  • [florentinernes] fiendtlige holdning overfor mediceerne
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 64 1938)