mediasjon
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mediaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin mediatio (genitiv mediationis) 'megling,
mellomkomst', verbalsubstantiv til mediare, se mediere; jf. fransk médiation
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å mediere(s)
; megling
; forsoning
SITATER
-
[Monrad er] en mediasjonens apostel. Mediasjonen – tankeforsoningen – er for ham den nyere vitenskapelighetens nerve
-
egentlig er det [Bjørnsons] gamle mediasjon, hans meglings- og forsoningslinje i kulturpolitikken som dukker opp i ny variant i 1890-årene
-
avlest som en type av mediasjon, altså det å mediere og følgelig det å mekle, midle, halvere