Det Norske Akademis Ordbok

mea culpa

mea culpa 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´a ku´lpa], [me:`a ku´lpa]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin mea culpa 'ved min skyld'; uttrykket inngår i den katolske syndsbekjennelsen (confiteor) i dens latinske form
BETYDNING OG BRUK
brukt for å uttrykke at skylden (kun) er ens egen
 ved, gjennom min (egen) skyld
SITATER
  • jeg har vært en del av tidens tendens. Mea culpa!
     (Bergensavisen 04.10.2015/22)
  • jf.
     
    når Paven angrer handlinger som Den katolske kirken har begått i tidligere tider, slår han seg for brystet og uttaler: «Mea culpa, mea maxima culpa.» Det oversettes gjerne: «Ved min skyld, ved min aller største skyld.»
     (Aftenposten 20.09.2015/del 2/16)
substantivert
SITATER
  • jeg ba ikke til Gud, fra meg kom ikke ett eneste mea culpa
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 356 1989)
  • [han] tidde stille etter å ha levert sitt mea culpa for Liv Marthe
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)