FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin mea culpa 'ved min skyld'; uttrykket inngår
i den katolske syndsbekjennelsen (confiteor) i dens latinske form
BETYDNING OG BRUK
1
brukt for å uttrykke at skylden (kun) er ens egen
ved, gjennom min (egen) skyld
SITATER
-
jeg har vært en del av tidens tendens. Mea culpa!(Bergensavisen 04.10.2015/22)
-
jf.når Paven angrer handlinger som Den katolske kirken har begått i tidligere tider, slår han seg for brystet og uttaler: «Mea culpa, mea maxima culpa.» Det oversettes gjerne: «Ved min skyld, ved min aller største skyld.»(Aftenposten 20.09.2015/del 2/16)
2
substantivert
SITATER
-
jeg ba ikke til Gud, fra meg kom ikke ett eneste mea culpa
-
[han] tidde stille etter å ha levert sitt mea culpa for Liv Marthe(Herman Willis St. Olav LBK 2004)