maverick
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mavericken, mavericks 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mavericken
ubestemt form flertall
mavericks
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´vərik]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk maverick 'umerket kalv', etter etternavnet
til Samuel A. Maverick (1803–70), rancheier
fra Texas som ikke svimerket flokken sin
BETYDNING OG BRUK
overført
selvstendig, uavhengig person (især politiker) som går
sine egne veier
SITATER
-
[presidentkandidaten] McCain er en outsider i eget parti, en «maverick» (opprører) som har gått på tvers av partilinja i en rekke saker(Dagsavisen 19.01.2008/18)
-
[Terje] Rød Larsen var en politisk maverick av en type Midtøsten ikke hadde sluppet til før(Aftenposten 12.09.1994/12)