mausoleum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mausoleet, mausoleer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mausoleet
ubestemt form flertall
mausoleer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæusole:´um]
ETYMOLOGI
fra latin mausoleum, fra gresk mausoleion, avledet
av Mausolos, navn på en konge i Karia (død 353
f.Kr.) hvis hustru lot bygge et praktfullt gravmæle over ham
BETYDNING OG BRUK
mest om utenlandske forhold
monumentalt gravmæle (særlig
over en fyrste)
SITATER
-
graven eller mausoleet – om dette navn ikke er for prægtigt(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,2 372)
-
kongegudens mausolé
-
det sypressomkransede mausoleet
-
en art gigantiske fortidsminner, templer, ziggurater eller mausoleer