maule
verb
MODERAT BOKMÅLmaulet, maulet, mauling 
preteritum
maulet
perfektum partisipp
maulet
verbalsubstantiv
mauling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæu`Lə]
ETYMOLOGI
beslektet med mule
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tygge (langsomt og med full munn)
; gumle
SITATER
-
de kunde maule i sig nogen beter
-
[du] tar en bit kålrabi på gaffelen, mauler og svelger
-
overførtskurtreskeren … mauler korn og gulper halm(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2
dialektalt
spise (én type mat, især pålegg, uten det som maten vanligvis
spises sammen med)
EKSEMPEL
-
sitte og maule syltetøy
SITATER
-
silden var fortæret, og nu maulede Hans brødet ovenpaa
-
han mauler bare kaker med sirop paa(Johan Bojer Samlede verker IV 83)
3
muntlig
snakke, mumle (uforståelig)
SITATER
-
hun er sætersdølkone, mauler rent uforstaaelig(Knut Hamsuns brev IV 453)
-
å er’e du mauler om