matriks
substantiv
BØYNINGen; matriksen, matrikser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
matriksen
ubestemt form flertall
matrikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´triks]
ETYMOLOGI
fra latin matrix 'livmor'
BETYDNING OG BRUK
2
anatomi
utspring, utgangspunkt, vev som det vokser noe ut ifra,
f.eks. neglenes vekstsone
3
geologi
finkornet materiale som omgir mer grovkornet materiale
i sedimentære og magmatiske bergarter
3.1
et minerals underlag eller omgivende bergart
3.2
bergart som omgir et fossil