matchracing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ´tʃreisiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk matchracing, av match 'kamp' og racing, avledet av verbet race 'kappkjøre'
BETYDNING OG BRUK
idrett
konkurranseform mellom to seilbåter etter utslagsmetoden
; duellseiling
SITAT
-
efter den niende omgang matchracing ble det klart for Asker-seier i årets utgave av Seilas Norges Cup ved Dronningen i helgen(Aftenposten Aften 29.09.1983/10)