master
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; masteren, mastrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
masteren
ubestemt form flertall
mastrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´stər]
ETYMOLOGI
samme ord som mast
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
mast
SITAT
-
i fjæra ligger en jekt veltet med mastra innover sanden