Det Norske Akademis Ordbok

maskingevær

maskingevær 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd maskin
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 helautomatisk luftavkjølt gevær
; MG
 | jf. kulesprøyte, mitraljøse
SITATER
  • de [skulle] innkjøpe for regjeringens regning 30 maskinkanoner, 100 maskingeværer og inntil 15 millioner patroner
     (Max Mauser En hai følger båten 118 1939)
  • kampvognene ruller fram og peker på dem med maskingeværa sine
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 121 1989)
  • piggtråd, sandsekker, soldater med maskingevær, et land i konstant krigsberedskap
     (Odd Klippenvåg Triptykon 81 1989)
  • det her er en MG-34, sier han, et tysk maskingevær
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • [det svenske] politiet [hadde] beslaglagt en mengde maskingeværer hos en kjent venstresosialist
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • tre politimenn med maskingevær og skuddsikker vest vokter inngangen [til politistasjonen]
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 38 2018)