Det Norske Akademis Ordbok

maskaron

maskaron 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; maskaronen, maskaroner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maskaronen
ubestemt form flertall
maskaroner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maskaro:´n], [maskarå´ŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Maskaron eller fransk mascaron, fra italiensk mascherone, grunnbetydning 'stor maske', avledet av maschera 'maske'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
 skulpturelt (barokt) ornament som fremstiller et (grotesk, forvrengt) menneskeansikt
SITAT
  • overført
     
    jeg er en maskaron ved inngangen til sannhetens rike, en maske som skjuler noe større
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 46 1992)