marsk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; marsken, marsker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marsken
ubestemt form flertall
marsker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marsk]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre svenske og danske forhold
leder for rytteriet
; øverste leder av hæren og krigsvesenet
| jf. stallare
SITATER
-
[Karl Knutsson Bonde hadde] været rigets [dvs. Sveriges] marsk og forstander(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 213)
-
[danskene] sa at deres herrer, marsken Stig Anderssøn og grev Jacob, hadde aldrig latt sig binde av løfter til nogen konge