Det Norske Akademis Ordbok

marokkaner

marokkaner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; marokkaneren, marokkanere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marokkaneren
ubestemt form flertall
marokkanere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maråka:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -aner av Marokko, navn på land i Nord-Afrika
BETYDNING OG BRUK
1 
person som bor i og/eller er fra Marokko
SITATER
  • i dag [1975] er det ca. 2900 pakistanere, 1660 jugoslaver, 1000 tyrkere og 620 marokkanere i Norge
     (Gunnar Bull Gundersen Vi er så gode så 51 1975)
  • en ung marokkaner er på vei hjem fra kino med sin norske kone
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
2 
slang
 hasj fra Marokko
; marokk
SITATER
  • [politiet gir] seg til å ransake leiligheten på leting etter en eller annen liten klump marokkaner
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 219 1995)
  • King brakk av en halvgrams marokkaner
     (Morten Jørgensen Kongen av København 44 1997)