marmennil
substantiv
BØYNINGen; marmennilen, marmenniler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marmennilen
ubestemt form flertall
marmenniler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`rmenil]
ETYMOLOGI
av norrønt marmennill; til marr 'hav' og -mennil, diminutiv av mann
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
liten havmann
; marmæle
SITATER
-
basilisk og marmendil
-
utburder og marmennil og sjødraug