Det Norske Akademis Ordbok

marmelade

marmelade 
substantiv
BØYNINGen; marmeladen, marmelader
UTTALE[marm(ə)la:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk marmelade, fra portugisisk marmelada, til marmelo 'kvede'
BETYDNING OG BRUK
geléaktig masse kokt av (skrellet, oppskåret) frukt (især sitrusfrukt) og sukker
 | jf. appelsinmarmelade
EKSEMPEL
  • toast med marmelade
SITATER
  • at koge et stykke heel vanille med marmeladen gjør den mere velsmagende
     (Hanna Winsnes Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen 279 1845)
  • en pike bragte te, kjeks og marmelade
     (Sigrid Undset Vaaren 193 1914)
  • en-liters fajancekrukker fylt med Crosse & Blackwell's marmelade
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 176 1943)
  • toast høres bedre ut enn stekt brødskive, og marmelade langt mer fristende enn syltetøy
     (Karin Sveen Klassereise 195 2000)
  • diverse hjemmelagete marmelader
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)