markise
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; markisen, markiser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
markisen
ubestemt form flertall
markiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marki:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
markis hustru eller datter
| jf. marchese
SITAT
-
i denne parc Watteau sværmer forelskede hyrder og hyrdinder, markier og markiser, galante abbéer og hele maskekomediens forfløine flok