margeritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; margeritten, margeritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
margeritten
ubestemt form flertall
margeritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[margəri´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk marguerite, av latin margarita, fra gresk margarites 'perle'
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
flerårig prydplante i kurvplantefamilien med flikete blad
og hvite, prestekragelignende blomster
| vitenskapelig navn Argyranthemum frutescens
SITAT
-
han sier vi må komme tilbake [til Kreta] i mai, når mimosa, margeritter og appelsintrær blomstrer så det dufter søtt av sitrus overalt
UTTRYKK
spansk margeritt
1
plante i slekten spansk margeritt
2
slekt i kurvplantefamilien av planter med hele blad og
rosa til fiolette blomster
| vitenskapelig navn Osteospermum