Det Norske Akademis Ordbok

mare

Likt stavede oppslagsord
mare 
substantiv
BØYNINGen; maren, marer
UTTALE[ma:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mara
BETYDNING OG BRUK
1 
i folketroen
 overnaturlig kvinnelig vesen som plager sovende ved å sette seg knugende på deres bryst
 | jf. mareritt
SITATER
  • han [sa] til kongsdatteren at det maatte være maren, som trykkede hende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 36)
  • [frykten] for at forløbe sig ligger som en mare over folket
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 270)
  • «mare, mare mine, naa skal du ud»
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 57)
     | av en besvergelsesformular
  • [signekjerringa] slap maren ud gjennem dørgløtten
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 58)
  • en vaagner av drømmerædsler og muruens knugende vægt paa brystet
     (Sigrid Undset Korset 176 1922)
  • studier hang over henne som en mare av år med endeløst arbeid
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 94 1988)
UTTRYKK
ri noen som en mare
se ri
1.1 
plagsom kvinne
SITAT
2 
sjelden
 mareritt
SITAT
3 
dialektalt
 tung ryggsekk eller meis
SITAT
  • med mara på rygg ble de borte i transportvegen
     (Bjørn Rongen I jøkulens skygge 172 1957)
4 
idrett
UTTRYKK
flyvende mare
grep i bryting hvor man griper motstanderens arm, snur ryggen til, går ned i knestående mens man slenger ham over