MODERAT BOKMÅLen; maren, marer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maren
ubestemt form flertall
marer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt mara
BETYDNING OG BRUK
1
i folketroen
overnaturlig kvinnelig vesen som plager sovende ved å
sette seg knugende på deres bryst
| jf. mareritt
SITATER
-
han [sa] til kongsdatteren at det maatte være maren, som trykkede hende
-
[frykten] for at forløbe sig ligger som en mare over folket
-
«mare, mare mine, naa skal du ud»| av en besvergelsesformular
-
[signekjerringa] slap maren ud gjennem dørgløtten
-
en vaagner av drømmerædsler og muruens knugende vægt paa brystet
-
studier hang over henne som en mare av år med endeløst arbeid
UTTRYKK
ri noen som en mare
se ri
2
sjelden
SITAT
-
opholdet i kulpen hadde likefrem vært en mare
3
dialektalt
tung ryggsekk eller meis
SITAT
-
med mara på rygg ble de borte i transportvegen
4
idrett
UTTRYKK
flyvende mare
grep i bryting hvor man griper motstanderens arm, snur
ryggen til, går ned i knestående mens man slenger ham over