Det Norske Akademis Ordbok

marbakke

marbakke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`r-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd av norrønt marr 'hav, sjø'; jf. også formen molbakke
BETYDNING OG BRUK
bratt bunnskråning langs bredden av hav
SITATER
  • dersom noen finner sel, nise eller andre fisker, unntatt hval, utenfor marbakken og fører det til eieren, skal han ha en tredjedel hvis funnet er gjort i utmark, og en fjerdedel hvis funnet er gjort i innmark, men jordeieren skal ha de andre to tredjedelene av funnet i utmark, og tre fjerdedelene av funnet i innmark
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 102 2024)
  • han saa fisk gli langs marbakken
     (Hans E. Kinck Emigranter 136 1904)
  • dialektalt
     
    om hun hadde gjort det som hun tenkte og lagt sig der nede på bunden, revet sig løs av moren sine arme og sprunget ut for mårbakken
     (Jens Hagerup Adam Børingen 147 1924)
  • rank i ryggen som en general red han utover helt til marbakken hvor Prima la på svøm
     (Anne Karin Elstad Hjem 21 2006)