marath
substantiv
BØYNINGen; marathen, marather 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marathen
ubestemt form flertall
marather
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mara´t:]
ETYMOLOGI
fra marathi
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
(person i en) folkegruppe i den nordvestlige del av Deccan,
India
SITAT
-
i Ostindien havde de krigerske maratter tilintetgjort stormogulens rike(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 148)