marabu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; marabuen, marabuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marabuen
ubestemt form flertall
marabuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marabu:´]
ETYMOLOGI
via fransk marabout, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
2
nå sjelden
fjær av marabustork
3
muslimsk hellig mann og vismann
; muslimsk eremitt
SITATER
-
beduinen og den vilde kabyl [har] sine ukrænkelige marabuer
-
[kvinnene] anroper marabuten om å befri dem fra … steriliteten(A-magasinet 05.03.1932/13)