mara
substantiv
BØYNINGen; maraen, maraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maraen
ubestemt form flertall
maraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´ra]
ETYMOLOGI
via amerikansk-spansk mará, fra mapuche
BETYDNING OG BRUK
zoologi
stor søramerikansk gnager i marsvinfamilien med lange
ben og korte, spisse ører
| vitenskapelig navn Dolichotis patagonum