manudusent
substantiv
BØYNINGen; manudusenten, manudusenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manudusenten
ubestemt form flertall
manudusenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manuduse´nt]
ETYMOLOGI
jf. dansk manuducend, engelsk manuducent; avledet
med suffikset -ent til stammen i manudusere, manuduksjon
BETYDNING OG BRUK
utdanning
person som får manuduksjon