mantenere
verb
MODERAT BOKMÅLmantenerte, mantenert, mantenering 
preteritum
mantenerte
perfektum partisipp
mantenert
verbalsubstantiv
mantenering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mant(ə)ne:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk maintenir, av senlatin manutenere 'opprettholde' (grunnbetydning 'holde
ved hånden'), til latin manu 'hånd' og tenere 'holde'; jf. håndheve
BETYDNING OG BRUK
litterært, arkaiserende
holde i hevd
; forsvare
; holde stand
SITAT
-
det var likegyldig for henne om Christiern Munk mantenerte eller om svenske heiste sine tre kroner fra tårnet