mansplaine
verb
BØYNINGmansplainet, mansplainet, mansplaining 
preteritum
mansplainet
perfektum partisipp
mansplainet
verbalsubstantiv
mansplaining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ:´nspleinə]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk mansplain (med verbalsubstantivet mansplaining), nydannelse
av man 'mann' og -splain, til explain 'forklare'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om mann
forklare noe (ofte for en kvinne) på en nedlatende måte
SITATER
-
[forfatteren skal] ha takk for å ha latt en mannlig leser i førtiårene erfare hvordan mansplaining oppleves i praksis(Morgenbladet 11.11.2016/49)| i bokanmeldelse
-
de [mannlige debattantene var] kjappe på å mansplaine i kor at islam og homofili er uforenlige størrelser(Morgenbladet 20.01.2017/22–23)
-
hvis du, uavhengig av kjønn, mansplainer og nedvurderer den du snakker med, vil du bli møtt av mange mennesker med piggene ute. Og da når du heller ikke fram med de originale tankene du måtte ha(Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 45 2024)