Det Norske Akademis Ordbok

mannsoppdekke

mannsoppdekke 
verb
MODERAT BOKMÅLmannsoppdekning
verbalsubstantiv
mannsoppdekning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
idrett, i ballspill
 dekke (en motspiller) med én spiller gjennom hele kampen
SITATER
  • den «gamle Viking» ble mannsoppdekt som antatt, unge [NN] skrittfulgte han gjennom hele første omgang
     (Arbeiderbladet 1970/208/15/2)
  • han legger noen lange, målgivende pasninger og blir belønnet med mannsoppdekning på ny
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)