mannekenge
verb
MODERAT BOKMÅLmannekenget, mannekenget, mannekenging 
preteritum
mannekenget
perfektum partisipp
mannekenget
verbalsubstantiv
mannekenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manəke´ŋ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av mannekeng
BETYDNING OG BRUK
sjelden
delta som modell i motevisning
; gå mannekeng