manila
substantiv
BØYNINGen; manilaen, manilaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manilaen
ubestemt form flertall
manilaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mani´l:a]
ETYMOLOGI
forkortet form av hhv. manilasigar og manilatau
BETYDNING OG BRUK
1
manilasigar
SITAT
-
[han] la sin anden manilla hen paa kanten af askebægeret
2
manilatau
SITAT
-
jeg forstaar mig litt paa manilla, og har tat nogen prøver med mig