Det Norske Akademis Ordbok

manifestere

manifestere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmanifesterte, manifestert, manifestering
preteritum
manifesterte
perfektum partisipp
manifestert
verbalsubstantiv
manifestering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manifeste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin manifestare, avledet av manifestus; se manifest
BETYDNING OG BRUK
bringe til offentlig kunnskap
; legge for dagen
; tilkjennegi
; åpenbare
; vise
EKSEMPEL
  • han har manifestert sin udugelighet
SITATER
  • komfyren hadde manifesteret sig som helt og aldeles ubrukbar
     (Bernt Lie Mot Overmagt 163 1907)
  • manifestere sin vilje til kamp mot krig og fascisme
     (Arbeidet 1930/157/3/5)