mangrove
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mangroven, mangrover 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mangroven
ubestemt form flertall
mangrover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[maŋgro:`və]
ETYMOLOGI
via engelsk mangrove, trolig fra spansk mangue, mangle, fra et språk som tilhører språkfamilien karib eller språkfamilien arawak; jf. også portugisisk mangue, muligens fra et
eldre malayisk språk; annet ledd trolig etter engelsk grove 'frukthage, skogholt,
lund'
BETYDNING OG BRUK
biologi
skogtype som består av trær med eviggrønne, forholdsvis
tykke, saltholdige blad, ofte med ånderøtter eller stylterøtter på
løst underlag (fra sand til gytje)
i tidevannsbeltet ved tropiske og
subtropiske kyster
SITATER
-
mangrovene binder sanden, og tvinner fastland av havet
-
kokospalmer og mangrove(Naturen 1961/5)
-
[Dan] forsøkte å forestille seg palmer, mangrove og brakkvann som kruset seg idet glinsende alligatorer gled forbi
-
den fjerne, grønne stripen av palmer, løvtrær, mangrover(Erika Fatland Sjøfareren 609 2024)