Det Norske Akademis Ordbok

mangelvare

mangelvare 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
vare (eller annet som er gjenstand for kjøp og salg), som det er (stor) mangel på
SITATER
  • tomter er mangelvare
     (Aftenposten 1962/225/7/5–6)
  • arbeidskraft er mangelvare
     (Drammens Tidende 1963/301/3/1–2)
  • de som kom og solgte mangelvarer på ulovlig måte, rettet på distribusjonsskjevheten
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 225 1974)
2 
overført
 noe (godt eller verdifullt) som er sjeldent
SITATER
  • [hos Martin fant] han egenskaper som ellers er mangelvare i den voksne verden: ekthet, sannhet, samfølelse med naturen
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 187 1975)
  • sentimentalitet var ikke akkurat mangelvare på Sverre Sæveruds nye singel
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 185 1997)