manelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manelsen, manelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manelsen
ubestemt form flertall
manelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`nəlsə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å mane(s)
; maning
2
foreldet
advarsel, påminnelse