mandreng
substantiv
BØYNINGen; mandrengen, mandrenger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mandrengen
ubestemt form flertall
mandrenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mandre´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk mandrin 'dor; sylinder, rør'
BETYDNING OG BRUK
medisin
stiv tråd som settes inn i et mykt kateter for at det
lettere skal kunne føres inn i et organ, f.eks. en blodåre