mandorla
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mandorlaen, mandorlaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mandorlaen
ubestemt form flertall
mandorlaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´ndår-la]
ETYMOLOGI
fra italiensk mandorla, eldre form mandola, fra senlatin amandula 'mandel'
BETYDNING OG BRUK
kunsthistorie
mandelformet helgenglorie som omkranser hele skikkelsen
SITATER
-
øverst, i en mandorla av gult og rødt, troner Gud med verdenskulen i sin hånd
-
rene genremotiver kommer også inn, når Nanni tillater seg å sette putto-aktige engler inn i selve mandorlaen
-
[Kristus i Henrik Sørensens maleri] skrider ut av mandorlaen med utstrakte armer(Dagbladet 1967/8/5/3)