mana
substantiv
BØYNINGen; manaen, manaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manaen
ubestemt form flertall
manaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:´na]
ETYMOLOGI
via engelsk mana, fra maori, grunnbetydning 'autoritet,
prestisje, makt'
BETYDNING OG BRUK
religion
upersonlig, overnaturlig kraft eller makt i ting eller
personer, og som kan arves, tilegnes eller overføres
SITAT
-
[han levde] i den tro at han hadde fått kjennskap til de dødes mana