Det Norske Akademis Ordbok

man

Likt stavede oppslagsord
man 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; manen, maner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manen
ubestemt form flertall
maner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mǫn (femininum, genitiv manar); beslektet med manke
BETYDNING OG BRUK
nakkehår på hest
 | jf. hengeman, ståman
SITATER
  • sjelden, i nøytrum
     
    hun [tok] Guldsvein i manet og bad ham pent følge sig dit
     (Sigrid Undset Kransen 20 1920)
  • hodet med manens flyvende vildskap rykkes tilbake
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 90 1929)
  • mulen er myk og manen er som lin
     (Ole Paus Pauspoeten 147 2020)
     | i visen «Samantha»
UTTRYKK
sette man
om hund
 reise hårene langs ryggen