Det Norske Akademis Ordbok

mamma

mamma 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mammaen, mammaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mammaen
ubestemt form flertall
mammaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`m:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig et lalleord som kan gjenkjennes i mange språk i betydningen 'mamma'; jf. tysk Mama, fransk maman; jf. latin mamma 'bryst; mor'
BETYDNING OG BRUK
1 
i tiltale og omtale
 barns navn på sin mor
SITATER
  • saa spiller jeg, naar det kommer over mig, i tusmørket for mama
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 117)
  • mamma, nu gik den fremmede mand ud igennem porten
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 65 1879)
  • – Mamma, det er ikke din feil at du er syk!
     (Herbjørg Wassmo Reiser LBK 1995)
  • nå må du la mamma gå, Sara, sier [Gunhild], vi kan gå inn og lese en bok
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 65 2000)
2 
som fellessnavn
 mor
EKSEMPEL
  • alle mammaer og pappaer
SITATER
  • se og kryb dig ind til mama di, postelinspølsa!
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 18 1919)
  • det var yrende liv på stranda. Unger og ungdom og mammaer og pappaer i skjønn forening
     (Evi Bøgenæs Kitts egen verden 63 1940)
  • – Jaaan, ropte det, en mammas utålmodige stemme
     (Vigdis Hjorth Gjennom skogen 59 1986)