malay
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; malayen, malayer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
malayen
ubestemt form flertall
malayer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[malai´]
ETYMOLOGI
fra malayisk, jf. engelsk malay
BETYDNING OG BRUK
person som taler malayisk
; (person i en) folkegruppe som utgjør majoritetsbefolkningen
på Malayahalvøya i Sørøst-Asia
SITATER
-
hinduen, chinesen, malayen, siamesen er christen
-
en malay av middels størrelse
-
i spesialitetsregistret fant vi tretten kinesere, seks malayer, to japanere, og to hvite