malapropos
substantiv
BØYNINGet; malaproposet, malaproposer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
malaproposet
ubestemt form flertall
malaproposer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[malapropo:´], [ma´l:apropo]
ETYMOLOGI
substantivering av malapropos
BETYDNING OG BRUK
litterært
handling eller ytring som kommer malapropos
SITATER
-
formedelst malapropo’et om at den nye major vel kan have tømt en skaal for 17de mai(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 185)
-
nå steg hun ut av bilen med en følelse i kroppen som et pinlig malapropos til det som sto fore
-
kanskje vil man synes det er et malapropos å trekke ærverdige Johan Sebastian Welhaven inn i dette