Det Norske Akademis Ordbok

maktfullkommenhet

maktfullkommenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
trolig etter tysk Machtvollkommenheit; jf. maktfullkommen og suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
(fullmakt til) utøvelse av styringsmakt eller rettigheter
EKSEMPEL
  • kongen gav loven av egen maktfullkommenhet
     | i kraft av egen suverenitet
2 
sjelden
 evne, styrke
SITAT
  • av egen magtfullkommenhet kunde [jeg ikke] følge Kristus efter
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 76 1929)