Det Norske Akademis Ordbok

majordomus

majordomus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[majårdo:´mus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin major domus, av major 'forstander' og domus ’hus, palass’, tittel for den høyeste hoffembetsmannen i det frankiske rike (ca. 500–751)
BETYDNING OG BRUK
om eldre, utenlandske forhold
 hushovmester
SITATER
  • Karl den femte’s majordomus sendte mig brev, hvor atter paa sin keisers bud han takker for den maler, jeg tok ut
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 67 1910)
  • han var husets majordomus og kutterens sailing master
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 91 1911)
  • paa Aguirito var svensken Clas Obst major domus
     (A-magasinet 09.06.1927/20)