mainstream
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mei´nstrim]
ETYMOLOGI
fra engelsk mainstream 'hovedstrøm'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
stilretning innen pop, jazz, og rock, som er ukontroversiell
og bygger på tradisjonelle elementer
SITAT
-
de unge amerikanske musikerne … spilte god, melodiøs mainstream, med bra arrangementer(Aftenposten Aften 07.05.1985/5)
2
(noe som følger) en hovedtradisjon
; hovedstrømning
SITATER
-
[jeg] foretrekker [å synge] «mainstream» – ballader, evergreens(Programbladet 1978/51–52/43/3)
-
[NN overtok] navnet … og etablerte en [TV-]kanal som satser på tvers av «mainstream» og holder seg langt unna sport og spill og game-shows(Dagens Næringsliv 25.07.1992/27)