maieutiker
substantiv
BØYNINGen; maieutikeren, maieutikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
maieutikeren
ubestemt form flertall
maieutikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mai-eu´tikər], [mai-e´vtikər]
BETYDNING OG BRUK
person som forløser tanker, ideer hos andre
SITAT
-
kristendommen trenger en majeutiker, en som kan lokke sannhets erkjennelse frem hos den enkelte