Det Norske Akademis Ordbok

maie

maie 
verb
BØYNINGmaiet, maiet, maiing
UTTALE[mai`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk maje 'pynte (kirker, hus) med løv', middelnedertysk meien; avledet av månedsnavnet mai; betegnelsen viser til at man i gammel tid feiret måneden med en vårfest 1. mai, da man pyntet med løv
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
maie ut
pynte (seg eller noen) på en smakløs, overlesset måte
; spjåke (seg eller noen) til
  • hvordan er det du har maiet deg ut!
  • hvem har maiet dig ud [med rosenlenken], onkel?
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 124)
  • overført
     
    nå dukker … skogplantingstanken opp igjen – i moderne gevanter, maiet ut med tidens mest uangripelige kosmetikk: en miljøprofil
     (Bergensavisen 09.11.2013/42)