Det Norske Akademis Ordbok

magre

magre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmagret, magret, magring
preteritum
magret
perfektum partisipp
magret
verbalsubstantiv
magring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma:`grə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mager
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre mager
; utmagre
1.1 
refleksivt
 
magre seg
 muntlig
 slanke seg
SITAT
  • hvad hadde de unge pikene at gjøre? … klippe av sig haaret, klippe av sig det meste av skjørtet, magre sig
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 141 1927)
2 
nå mest med partikkel
 bli mager
SITATER
  • han var magret paa disse to-tre uger
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 104 1895)
  • hun kunde ikke nyte maten, og hun magret av og falmet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 182 1925)
  • [hun har] magret så inn, at ansiktet er som på et dødningehode
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 80 1929)
  • i løpet av en ukes tid magret hun så det var uhyggelig å se
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 52 1968)
  • ansiktet hadde magret inn
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • han magret av, ble kraftløs
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
UTTRYKK
magre bort
overført, sjelden
 etter hvert bli mindre og usynlig
  • etter hvert som mørket tetnet, magret bygda bort omkring ham
     (Hans Børli Med øks og lyre 40 1988)
3 
som s-verb
 
magres
 bli mager
SITAT